Turen over vidden (fra Ulriken til Fløyen) ble planlagt for lenge, lenge siden.
Da dagen endelig kom, meldte yr.no "sol bak sky", og vi var optimister selv om fjellet var dekket av tett tåke.
Ulriksbanen løftet oss fra Montana til Ulriken. Og vi startet friskt
i tåke, øs-pøs og vind på den 13 km lange turen over vidden.
Tempoet fikk ned og vardene på veien ble gull verd. Vi navigerte oss sakte fremover; varde for varde. Sleipe steiner og mye vann på stien gjorde også til at det gikk sent.
Men turfølget mitt denne dagen var min gode venninne (som sjelden er i Bergen), og vi har nok å snakke om.
Vi fikk god tid til den gode praten og vi hadde dagen foran oss.
Plutselig lettet tåketeppet og vi fikk nydelig utsikt mot Jordal, Eidsvåg og fjorden.
Denne dagen satte vi ekstra stor pris på utsikten.
Ved Rundemannen var tåken tilbake og det var nesten umulig å se tårnet.
Men på vei ned mot Fløyen lettet tåken nok til at vi fikk et majestetisk syn og så et cruiseskip forlate Bergen.
Jeg nyter disse øyeblikkene..
I Fløysvingene ble slitne ben hvilt til "utsikten fra Fløyen".
7.5 timer etter vi startet satte vi oss i bilen og kjørte hjem!
Lykkelige!
Visdomsord:
Står man ved målet,
angrer man ikke reisens møye og besvær!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg blir glad hvis du ønsker å legge igjen en kommentar og plutselig ser du meg på din blogg.