For tre år siden fikk jeg tips om turen til Rambervarden;.den nest høyeste fjelltoppen i Vik kommune. Fjellet var ukjent for meg men bestemte meg der og da;
en vakker dag skal jeg bestige det fjellet.
For to år siden prøvde vi oss uten å lykkes; tåken stoppet oss.
Nå var tiden inne for å prøve på nytt!
Turen startet ved Grønsberg; ved den gamle høydegården i Seljadalen.
På vei oppover var vi innom alle årstider. Det var både bratt og tungt oppover og når nesen peker ned i bakken oppdager jeg mye fint (der og).
 |
| Tungt, tungt... |
 |
| Vik sentrum og deler av Sognefjorden nytes av både to- og firbente |
Tungt oppover men belønningen var jo høyere, jo mer utsikt!
Vi fulgte kammen oppover og etter Stuasetbotnen ble det brattere og underlaget var nå stein..
Da vi endelig nådde platået var stein byttet ut med snø.
Og solen byttet med kraftig vind og sludd.
Men når vi begynner å bli slitne og snøen bærer, var det (veldig) godt å gå på snø fremfor stein. Turen innover gikk radig!
 |
| Vi nærmer oss.. |
Plutselig var varden like foran oss, vi fikk ny energi opp på toppen.
Vindfult og sludd på toppen; så vi var der, vi tok noen bilder og gikk raskt ned og søkte ly. Matpakkene smakte godt i slitne kropper.
På returen var utsikten storslagen. Vi følte vi nesten så hele Sognefjorden.
Sitat:
Det er alltid en plass på toppen!
 |
| Vikabygdi! |
Nok en flott tur, Birte.. Behagelig å sitte hjemme i sofaen og bestige dine tinder, men satser på at snart er det min tur til å klatre på en topp igjen.. Nyt ferien.
SvarSlett