Hyttetak

Smaken er som baken; forskjellig.

(Bildene vil ikke legge seg rett vei; men saken er viktigere enn bildene så snu pc-en om du vil se)

Hvilket tak passer egentlig best på en fjellhytte. torvtak, skifer eller tretak (sibirsk lerk)?
Skal torvtaket klippes eller skal det vokse skog og trær på taket?
Sklir snøen lettere av taket om det er skifer og hva er fordelen med tretak? Må skifertaket vedlikeholdes og tretakene beises?
Alle tankene kom til meg på dagens tur.
Hva ligger egentlig bak våre valg og hvorfor velger vi som vi gjør?

Vi er sikkert enige om at torvtak er vakkert og at det først og fremst hører til på hytter, tømmerhus eller gamle hus på landet. 

Men det er sikkert noen ulemper med torvtak; men hvilke fordeleer det;
Tømmerhus trenger tung taklast for å øve press på stokkene og torvtak isolerer godt; spesielt med snø som blir fast på taket.
Torven er effektiv lydisolasjon mot støy og demper også støy fra regn og hagl.
Takrennene går aldri tett av løv og barnnåler; det blir på taket og blir til gjødsel.

Men for at gresset binder snøen kan store snømengder legge seg på taket og øke belastningen og det krever vedlikehold å holde uønsket trevekst nede.

Enkelte norske kommuner forlanger enten tre- eller torvtak på nye hytter en fordel med å velge tretak (sibirsk lerk) er at det er vedlikeholdsvennlig, samtidig som vannopptaket er mye mindre enn på gran og furu.

 

Skifer har i gjennomsnitt en levetid på minst 100 år, er motstandsdyktig og utvinnes hovedsaklig fra Alta, Otta, Voss og Valdres.

Uansett valg: 

Det vi kan være enig om er at takets viktigste funksjon er å beskyttet huset mot ytre påvirkninger som regn, snø og vind.

Det hjelper ikke å ha all verdens trenty innredninger hvis ikke taket klarer å holde tett.

 

 

 

 Tur rute:
Til topps i Voss fjellandsby. 4.5 km på 50 minutter.

 

Dagens ordtak:

Det skal lite til når lykken vil